Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2017

Heave Blood & Die - Part 1: Daggers EP

Av og til treffer man på band og utgivelser der man bare blir sugd inn i et eget musikalsk univers, i dette tilfellet et univers med seige rytmer, harde og tunge riff, og en desperat og tøff vokal. Bandet spiller en type metal som er vanskelig å sette i en bås, det er mye stoner og doom, men jeg ville også slengt inn en klype industriell metal i miksen. De skaper et lydbilde som er tungt, mørkt og dystert. Den mørke stemningen går igjen i alle 4 låtene, men de 4 låtene er også veldig forskjellige og gode på hver sin måte, noe som gir dem mye større variasjon enn det som ofte er vanlig innenfor doom segmentet. Hver gang den er ferdigspilt føler jeg en dragning etter å sette den på en gang til, dette er et univers jeg ikke vil ut av. Denne ble sluppet digitalt 1. Desember, fullt album ventes 19. Januar utgitt av den spennende labelen Blues for the red sun. Med tanke på denne og singelen "Plague" som ble sluppet digitalt tidligere i år, så kan albumet vise seg å bli et av d

Rebealliun - Bringer of War (The last stand)

Rebealliun er fra Brasil og spiller aggressiv death metal, noe som ikke er hverdagskost her i huset. Uten at jeg har satt meg så veldig godt inn i tekstene så er det et tydelig krigs tema over albumet, jeg vil ikke nødvendigvis si at det er en konsept plate, men det er nok ingen tilfeldighet at trommene høres ut som om noen fyrer løs med maskingevær. Tempoet er høyt hele veien, noe som igjen gjør at det er lite variasjon på låtene. De prøver å krydre en del av låtene med gitarsoloer, men dessverre høres ofte de veldig malplasserte ut. For meg er de på sitt beste når de dundrer av gårde uten at de prøver seg på noe solo krydder, låtene "Bringer of war" og "Kings of the unholy blood" som kommer mot slutten av platen er de beste eksemplene på dette. Folk som er mer die hard death metal fans vil nok finne flere knagger å henge hatten sin på, men for meg holder ikke dette helt inn, jeg tar med meg hatten under armen og går videre. 5/10  

Hellflower - Orange EP

Dette er debut EPèn til en gjeng fra Andenes, utgitt på Rob Mules Records i slutten av November i år og består av 4 låter. Ved første gjennomlytting tenkte jeg at dette hadde mange likheter med Alice In Chains, det gjelder spesielt åpningslåten Orange. Det står jeg enda for, men det høres også ut som de har hentet mye inspirasjon fra stoner metal og forskjellig alternativ metal fra 90-tallet. Dette er tøft, tungt og velspilt. Jeg måtte spille den noen runder for å få den til å sitte, men nå sitter den som et velplassert skudd. En veldig lovende debut fra Hellflower, anbefaler alle som liker hard rock å sjekke ut musikken. Det blir spennende å følge dette bandet videre. 8/10

Forgetaboutit - The Resurrection of Everything 7" EP

Jeg får alltid et snev av angst når jeg leser at band spiller skatepunk, da er jeg redd det skal være en dårlig etterligning av pop punk band som Blink 182, Sum 41 og Good Charlotte, og jeg vet ikke om det finnes noe tristere enn dårlige etterligninger av nevnte band. Bekymringene er unødvendige, Forgetaboutit lander støtt med brettet sitt på riktig side. Dette er riktig nok lettfattelig og fengende skatepunk med høy allsang faktor, men det er også velspilte og gode låter som jeg med glede setter på en gang til etter den er ferdig. De kaster ikke bort tid heller, de fem låtene er over på 10 minutter, kjapt og meget godt levert. 8/10

Årets favoritter 2017

Nå som 2017 tikker mot slutten slippes det massevis av lister om de beste albumene fra året som har vært, og jeg skal ikke være noe dårligere. Hadde i utgangspunktet planer om en topp-10 liste, men så oppdaget jeg nye plater på slutten av året som bare måtte med og jeg ville ikke utelate de jeg i utgangspunktet ville ha med. Dessuten var det tett som hagl bak topp-5. Denne listen er en tverrsnitt av min egen musikksmak, men jeg er såpass objektiv av meg om en av mine favoritter gir ut en middels bra plate, så får den også en middels bra score. Er medgang supporter sånn sett. Sikkert mye jeg har gått glipp av, men slik vil det alltid være. Tar gjerne imot tips om plater som burde vært med. 20. Ida Jenshus - Two Worlds Riktig nok er albumet noe ujevnt, men på sitt beste helt fantastisk. Les en litt lengre omtale her: http://bsiden.blogspot.no/2017/11/ida-jenshus-two-worlds.html 8/10 19. Satyricon - Deep calleth upon deep Satyricon er et band folk elsker å hate, men je

Neil Young + Promise of the real - The Visitor

Neil Young er en av artistene jeg setter høyest i musikkhistorien, men dessverre er ikke Neil Young anno 2017 spesielt spennende. Selv om jeg er enig om at Trump er en dust og at vi bør ta bedre vare på jorden, så blir det for mye politikk og fjas, og for lite fokus på det musikalske i denne utgivelsen (også!). I tillegg er det et sammensurium av sjangere han skal innom, mariachi, blues og storband for å nevne noe. Det gjør at albumet fremstår som rotete, men på sitt beste er det faktisk ganske bra. Nå har mannen gitt ut 6-7 utgivelser bare siden 2014, med mer fokus og om han kunne vært mye mer selvkritisk til eget materiale, så kunne vi nok fått nok en sterk plate fra Neil Young. Jeg lever i håpet, men har nok ikke helt troen. 4/10

Taake - Kong Vinter

Den norske naturen kan være hard, kald og ugjestmild vinterstid, det samme kan også sies om sjangeren black metal. For å ta deg en lang og krevende skitur i fjellet eller skogen midtvinters trenger du ikke nødvendigvis være veldig ekstrem av deg, men du må ha en viss interesse og ønske om å begi deg ut på en slik tur. Slik er det også med black metal, du trenger ikke være noen ekstrem person for å høre på det, men sammenlignet med radio pop er det en ekstrem sjanger som krever mye mer av deg som lytter og den er overhode ikke gjestmild. Har du først fått interessen for sjangeren er sannsynligheten stor for at du stadig vil vende tilbake igjen, det er noe med stemningen, litt som i den norske naturen. Det er fort gjort å gå seg vil blant mye ræl i metallen, men Kong Vinter er et godt valg. Musikken er kald og stemningsfull, tempoet er høyt og vokalen er jævlig. Eller jeg burde vell skrive "jaevlig"! Interessen holdes oppe platen gjennom med jevnt over gode låter som skill