Neil Young + Promise of the real

Neil Young + Promise of the real - The Visitor

Neil Young er en av artistene jeg setter høyest i musikkhistorien, men dessverre er ikke Neil Young anno 2017 spesielt spennende. Selv om jeg er enig om at Trump er en dust og at vi bør ta bedre vare på jorden, så blir det for mye politikk og fjas, og for lite fokus på det musikalske i denne utgivelsen (også!). I tillegg er det et sammensurium av sjangere han skal innom, mariachi, blues og storband for å nevne noe. Det gjør at albumet fremstår som rotete, men på sitt beste er det faktisk ganske bra. Nå har mannen gitt ut 6-7 utgivelser bare siden 2014, med mer fokus og om han kunne vært mye mer selvkritisk til eget materiale, så kunne vi nok fått nok en sterk plate fra Neil Young. Jeg lever i håpet, men har nok ikke helt troen.
4/10

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

The Good, The Bad & The Zugly - Misanthropical house

TGTBATZ er tilbake med nytt album og har heldigvis ikke skiftet stil eller noe siden sist, de fortsetter å pøse ute god gammel scandirock med et solid glimt i øyet. Tekstene har aldri vært av det spesielt seriøse slaget, noe som gjør de til et veldig befriende band å høre på, de er på ingen måter selvhøytidelige. Musikken generelt er på ingen måter useriøs, dette er dyktige musikere på alle plasser, med en seriøs teft for fengende punk/hardcore. Jeg er ikke snauere enn at jeg mener at TGTBATZ er det beste punkrock bandet vi har i Norge per dags dato. De står ikke tilbake for noe band som Turboneger, Gluecifer, Amulet og flere har gjort før dem. Tidvis minner de meg veldig om Turboneger anno Ass Cobra, faktisk første gang jeg hørte singelen "Vik bak meg satan" så trodde jeg et øyeblikk at det var Turboneger jeg hadde satt på. Selv om TGTBATZ stjeler som ravner fra rockehistorien så står de fjellstøtt på egne ben. Dette er ingenting å tenke på, kjøp en sexy grønn vinyl elle...

Les mer

The Byrds og veien videre - En diskografi historie. Del 1

The Byrds Om jeg skulle være nødt til å svare på hvilket band eller artist som er min favoritt får jeg store problemer, det kan forandre seg fra dag til dag. Jason Isbell, Ryan Adams, Drive By-Truckers, Gluecifer, Hellacopters, Ricochets, Mc5, The Stooges, New Bomb Turks, Dinosaur Jr, Son Volt og Neil Young har alle hatt stor betydning for meg de siste 20 årene, men et band som jeg stadig vender tilbake til er The Byrds. Det er jo litt merkelig siden jeg er "bare" 40 år og har aldri opplevd dem som et samlet band i min levealder. Min møte med The Byrds var en gang i starten av 20 årene når jeg kjøpte en samlealbum på CD som ble med på biltur, derfra har det sakte men sikkert ballet på seg. Jeg har hatt perioder der jeg har lånt mye tid til andre klassiske rockeband som Beatles, Stones, Kinks, Who, Doors, Dylan og mange andre, ikke minst utallige garasje rock/nuggets band, men The Byrds er og blir mitt band. Det har også vist seg på Spotify listen jeg får tilgang til hvert...

Les mer

Årets favoritter 2018

Da var vi endelig klar med å gjøre opp regnskapet for 2018 og levere resultat av årets favoritter. Det har vært en hard dra kamp mellom redaksjonen bestående av Evil Espen fra metal avdelingen, Honky Tonk Espen fra Americana avdelingen og pop/rock ansvarlige The man formerly known as Espen. Her på berget har vi ekstra fokus på norske utgivelser, men krydrer tilværelsen med noen godbiter fra det store utland. Det gis ut utrolig mye bra musikk hvert år og vi rekker dessverre bare å skrape litt i overflaten av antall utgivelser, men vær trygg på at alle 20 platene som blir nevnt her virkelig fortjener å bli dratt fram i lyset. Vi presenterer årets favoritter fra 2018: 20. Death By Unga Bunga - So far so good so cool 19. Strängen - Rock på svenska 18. Barren Womb - Old money/New lows 17. Blackberry Smoke - Find a light 16. Fu Manchu - Clone of the universe 15. Bendik Brænne - Benedictionary 14. NAG - Nagged to death 13. Darling West - When I w...

Les mer

B-siden

Søk i denne bloggen