Gå til hovedinnhold

Cosmic Psychos - Loudmouth Soup


De gode gamle australske garasje-buldre-rock heltene i Cosmic Psychos er tilbake med ny plate, de er et godt stykke unna gammel toppform, men bare Cosmic Psychos er Cosmic Psychos så da må jeg bare skrive noen ord for gammel "vennskaps" skyld.
De pløyer ikke akkurat ny mark med denne utgivelsen, den føyer seg fint inn i rekken av tidligere utgivelser, ikke-høytidelig rock med full vreng og samme holdning som alltid:

  • Jeg kan drikke en million mer øl en deg
  • Jeg sloss om jeg vil, men velger heller å drikke øl
  • Seriøse tekster får andre ta seg av, vi spiller rock og drikker øl
Noe av det mest fornøyelige med bandet er tekstene, og høydepunktet er for min del 60-tall flørten "Rat on the mat". Den har noen strofer jeg helst unngår å skrive, men jeg bare elsker starten/refrenget:
"Oh bloody hell, the cat brought back a jew rat", med avsluttende "Oh lalala" koring er dette bare helt magisk.
Avslutningen er ikke mye dårligere hvor de synger om en pizza toppet med sjømat! Episk!

Alt i alt ikke noe mesterverk som deres gamle plate "Go the hack" fra 1989, men anbefaler uansett å gi den en sjanse. Jekk deg en øl og sett albumet på, det er noen virkelige gullkorn å finne.

6/10




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

The Good, The Bad & The Zugly - Misanthropical house

TGTBATZ er tilbake med nytt album og har heldigvis ikke skiftet stil eller noe siden sist, de fortsetter å pøse ute god gammel scandirock med et solid glimt i øyet. Tekstene har aldri vært av det spesielt seriøse slaget, noe som gjør de til et veldig befriende band å høre på, de er på ingen måter selvhøytidelige. Musikken generelt er på ingen måter useriøs, dette er dyktige musikere på alle plasser, med en seriøs teft for fengende punk/hardcore. Jeg er ikke snauere enn at jeg mener at TGTBATZ er det beste punkrock bandet vi har i Norge per dags dato. De står ikke tilbake for noe band som Turboneger, Gluecifer, Amulet og flere har gjort før dem. Tidvis minner de meg veldig om Turboneger anno Ass Cobra, faktisk første gang jeg hørte singelen "Vik bak meg satan" så trodde jeg et øyeblikk at det var Turboneger jeg hadde satt på. Selv om TGTBATZ stjeler som ravner fra rockehistorien så står de fjellstøtt på egne ben. Dette er ingenting å tenke på, kjøp en sexy grønn vinyl elle...

The Byrds og veien videre - En diskografi historie. Del 1

The Byrds  Om jeg skulle være nødt til å svare på hvilket band eller artist som er min favoritt får jeg store problemer, det kan forandre seg fra dag til dag. Jason Isbell, Ryan Adams, Drive By-Truckers, Gluecifer, Hellacopters, Ricochets, Mc5, The Stooges, New Bomb Turks, Dinosaur Jr, Son Volt og Neil Young har alle hatt stor betydning for meg de siste 20 årene, men et band som jeg stadig vender tilbake til er The Byrds. Det er jo litt merkelig siden jeg er "bare" 40 år og har aldri opplevd dem som et samlet band i min levealder. Min møte med The Byrds var en gang i starten av 20 årene når jeg kjøpte en samlealbum på CD som ble med på biltur, derfra har det sakte men sikkert ballet på seg. Jeg har hatt perioder der jeg har lånt mye tid til andre klassiske rockeband som Beatles, Stones, Kinks, Who, Doors, Dylan og mange andre, ikke minst utallige garasje rock/nuggets band, men The Byrds er og blir mitt band. Det har også vist seg på Spotify listen jeg får tilgang til hvert...

The Dogs - Before Brutality

The Dogs fortsetter i kjent stil med å starte det nye året med album utgivelse, ikke noe poeng i å endre en vinnende formel. Musikalsk har de heller ikke gjort noen krumspring, annet enn at dette albumet er hakket mer aggressiv enn fjorårets album, som en fun fact var Norges mest solgte på vinyl i 2018. Fortsatt spilles det garasje rock/punk med pondus og teft for gode melodier. Låtene er som sagt mer aggressive og jeg føler orgelet har fått enda bedre og viktigere plass på denne enn i fjor, noe som oppleves positivt. Låtene er jevnt over meget bra og jeg synes vokalen til Schou kommer veldig til sin rett her, da tempoet sjelden dras ned til "ballade" form, men stort sett holder seg på et høy energi nivå der han hører hjemme. Gidder ikke trekke fram enkelt låter, du bør høre hele greia. Den er skikkelig bra, og jeg mener faktisk den topper bestselgeren fra i fjor. En gledelig musikalsk start på året! 9/10