Denne listen er en tverrsnitt av min egen musikksmak, men jeg er såpass objektiv av meg om en av mine favoritter gir ut en middels bra plate, så får den også en middels bra score. Er medgang supporter sånn sett. Sikkert mye jeg har gått glipp av, men slik vil det alltid være. Tar gjerne imot tips om plater som burde vært med.
20. Ida Jenshus - Two Worlds
Riktig nok er albumet noe ujevnt, men på sitt beste helt fantastisk. Les en litt lengre omtale her: http://bsiden.blogspot.no/2017/11/ida-jenshus-two-worlds.html
8/10
19. Satyricon - Deep calleth upon deep
Satyricon er et band folk elsker å hate, men jeg personlig er ikke opptatt av at svart metallen alltid skal låte som det gjorde i 1993. For min del holder det lenge at låtene er gode. Dette er hardt, tungt og fengende, meget bra plate.
8/10
18. The Sadies - Northern Passages
De har sin helt egen særegen sound The Sadies, en blanding mellom alt. country, surf, pop og garasje rock som det er vanskelig å ikke la seg rive med av.
8/10
17. Taake - Kong vinter
Kald, aggressiv og stemningsfull svart metall. Les en litt lengre omtale her: http://bsiden.blogspot.no/2017/12/taake-kong-vinter.html
8/10
16. Old 97`s - Graveyard whistling
Fengende alternativ country/rock fra disse veteranene. Om dette fenger deg som platekjøper kan du kjøpe vinylen (og cover) i fire forskjellige farger, jeg anbefaler uansett farge å gi albumet noen snurringer.
8/10
15. Bloodlights - Pulling no punches
Bloodlights beste album så langt, høy energi rock & roll i arven etter Gluecifer og Hellacopters. Captain Poon og gjengen har truffet flere spikre på hodet med denne, i tillegg har de fått hjelp fra Nicke Andersson med snekringen.
8/10
14. Order - Lex amentiae
Nok et album med tidligere Gluecifer medlem i troppen, Stu Manx på bass, i tillegg til gamle medlemmer fra Mayhem og Cadaver. Norsk "superband" med erfarne gutter, dette er seigt, hardt og tøft.
8/10
13. Trond Svendsen & Tuxedo - Palomino Hotel
Trond Svendsen ventet til han hadde passert 40 år før han ga ut sin debut plate, men dette er så absolutt ingen midtlivs krise utgivelse. Platen er spekket med sterke og fengende låter, passende til en biltur på støvete landevei, peiskos eller husarbeid. Vil tro den funker til alt.
8/10
12. John Moreland - Big bad luv
Når John Moreland kommer ut med ny skive er forventningene mine skrudd til maks, dessverre. Stor mann med stor stemme og fryktelig sterke tekster. Dette er ikke hans beste album, men bør på ingen måte over sees for alle som liker musikk med mening.
8/10
11. Bendik Brænne - The last great country swindle
Jeg fikk med meg at denne kom ut tidligere i år, men valgte å høre på andre album i stedet for. Det var et dårlig valg. Når jeg så denne begynte å dukke opp på forskjellige årsbeste lister, ga jeg den endelig en sjanse og godt var det! Dette er en skikkelig godbit av en americana plate.
8/10
10. Lilly Hiatt - Trinity Lane
Inn på topp-10 på kvotering, neida. Albumet står fjellstøtt på egne bein, en fin miks av alternativ country og indie/alternativ rock. Gode låter og tøff dame!
8/10
9. Dårli te beins - S/T
Her har altså gutta i Dinosaur JR flyttet til Norge, nærmere bestemt en eller annen plass på Helgeland, og skiftet navn til Dårli te beins. J. Mascis har i tillegg lært seg den lokale dialekten flytende. Slik høres det i hvert fall ut, men det stemmer nok ikke helt. Dette albumet kom ut av intet og slo ned som en bombe, litt merkelig er den bare gitt i begrenset opplag på kassett, men er tilgjengelig for alle digitalt. Årets nykommer!
8/10
8. Brut Boogaloo - Strike III
Herlig, og til tider skamrost band, som kommer ut med album så alt for sjelden. De spiller fengende rock med den ene foten godt plantet i 70-tallet, mens den andre tramper litt fram og tilbake mellom årtiene. Knall bra på plate, men enda bedre live.
8/10
7. Son Volt - Notes of blue
Hardtslående alternativ country rock fra gammel traver. Mørk og tung, men fengende. På sitt beste er det helt genialt, men et par låter som trekker ned helhetsinntrykket fra en toppscore.
8/10
6. Ryan Adams - Prisoner
Hans beste album siden Cold roses tilbake i 2005, dog en
helt annen stil. Her er han singer/songwriter i mer pop/rock landskap, men
hinter tilbake til den alternative countryen fra sine tidligere dager. Meget
godt album uten svake låter, men mangler kanskje de helt store kanonene som han
kan på sitt aller beste.
8/10
5. Jon Latham - Lifers
Et album som traff meg midt i hjertet fra første låt ut, dette er førsteklasses roots rock. Om navn som Tom Petty, Jason Isbell, John Moreland og Steve Earle pirrer sansene dine litt, kan Jon Latham trygt anbefales. Dette er ekte vare, the real deal, hel ved.
9/10
4. Spidergawd - IV
Hadde et inntrykk om at dette var et stoner rock band, selv om de garantert er inspirert av band som Kyuss og Fu Manchu, er det ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt gjennom den x antall ganger. Kan vi ikke
bare for all enkelhets skyld kalle det hard rock? Steintøff hard rock!
Inneholder ikke minst årets låt, "Is this love?".
3. Chris Hillman - Bidin` my time
Dette er nok albumet jeg har hørt mest på i høst og vinter, en plate som gjør meg glad og varm om hjertet. Les en litt lengre omtale her: http://bsiden.blogspot.no/2017/11/chris-hillman-bidin-my-time.html
9/10
2. Torgeir Waldemar - No offending borders
Herlig plate! Waldemar har et særpreg i musikken sin som du må til Neil Young eller Tom Waits for å finne maken til. Det låter skranglete, men velspilt. Skjørt, men også tøft. En fryd å høre på fra start til slutt, årets norske album.
10/10
Det kunne vel ikke blitt noen annen? 100% profesjonell, dyktig, fokusert og ikke minst talentfull artist, som lager den ene gode låten etter den andre, fra rolige viser til hardere rockere med den største selvfølgelighet. Isbell & 400 Unit er farlig gode, full pott!
10/10
Kommentarer
Legg inn en kommentar