B-siden

  Sånn helt ut av det blå slapp Arizona bandet Gatecreeper nytt album onsdag 13/1, til unison jubel fra deres følgere. Plutselig annonserte de bare på sosiale medier at nytt album blir sluppet kl. 0000 EST. Album er kanskje å ta litt hardt i, spilletiden ar bare på 18 minutter fordelt over 8 låter, så det mest riktige blir kanskje å kalle det for en EP, eventuelt mini-album. Uansett hvordan man velger å se på dette så er det en veldig gøy og bra gjennomført utgivelse. Side A på LP utgivelsen, her kalt The fast side, består av 7 låter på til sammen 7 minutter! Altså dette er rett i trynet og kjappe grindcore låter med pondus, variasjon og temposkifter som etterlater meg med bare et stort ønske om mer. Og mer skal det bli! På side B, her kalt The slow side, får vi det stikk motsatte, nemlig en låt på 11 minutter. Nå har de gått fra kjapp grincore til seig doomdeath med den største selvfølge, og det låter helt naturlig og like bra, bare på en annen måte. Dette er en no brainer om man like

  En ting skal være sikkert, Johan Berggren er en låt snekrer av rang. Det er rett og slett en nytelse og underholdning bare å sitte og høre på tekstene hans, og formidlingen er også helt der oppe. Han har en behagelig og tydelig stemme som passer perfekt til denne type vise og country, det er tradisjonell musikk formidlet på en moderne måte og med et solid glimt i øyet.  Av gode låter vil jeg spesielt trekke fram Kanskje det var like greit, som har vært tilgjengelig som singel en stund. Her trykkes det skikkelig til og den har en veldig underholdende tekst: Hu pynta seg opp og bøy på ost, vin og kjeks Så jeg strøyk ei helt ny skjorte jeg hadde finni på Fretex Det var sjelden noe problem med fest i Drammensveien For det blir ikke mye bråk av Camembert og Chardonnay Men det blei litt amper stemning rett etter klokka ti Da bestevenninna hadde spist seg brisen på Brie Og prøvde å si at det var feigt at lærere Har så sinnsykt mye ferie Så kanskje det var like greit at det ikke blei oss to

  Plutselig var Ryan Adams tilbake med ny musikk, helt på tampen av 2020 slapp han albumet Wednesdays digitalt mens vi må vente noen måneder på fysiske utgaver. Nå skal jeg ikke gå så veldig inn på, eller ta stilling til, anklagene Ryan Adams fikk på seg tidlig i 2019. Mannen kan godt være en drittsekk, men jeg har på en måte savnet ny musikk fra han etter han isolerte seg etter anklagene. Det året hadde han planer om å gi ut hele tre nye album, deriblant et album som het Wednesdays, men dette ble skrinlagt. Selv om Ryan har en tendens til å gi ut litt mye ujevne album,så var disse tre albumene noe jeg så fram til, da han har laget noen av mine all-time favoritt album og låter, derfor ble jeg veldig skuffet over hele opplegget.  Dette Wednesdays albumet er ikke helt det samme som han tenkte å gi ut i 2019, en del av låtene er de samme, men noen er fjernet og noen er kommet til.  Det skal sies at dette comeback albumet ikke har fått noen særlig varm mottakelse, det er generelt veldig li

Malin, hva er det dere holder på med? I 2018 slapp Malin Pettersen sitt første solo album, et album spilt inn med band, og som er et fyrverkeri av et Americana album. Helt fortjent vant hun også Spellemannspris for den utgivelsen. På årets utgivelse har hun tatt en helomvending og strippet lydbildet helt ned til kun seg selv og sin gitar, og det låter igjen særdeles bra! Her får vi servert til sammen 6 låter, hvor de fleste har en slags klassisk melodiføring som får meg til å tenke på at dette likeså kunne vært gitt ut på 50-tallet som i dag. Hun synger med en tilstedeværelse og sårhet som er helt nydelig, og melodiene er både vakre og fengende. Første låten som ble sluppet til streaming "Pause", er for meg kanskje årets fineste låt på tross av at den handler om et såpass tungt tema som demens. Da er vi tilbake til; hva er det dere holder på med? Det er bare låtene Alonesome og Pause som er med på en fysisk utgivelse i form av en 7" singel, resten er tilgjengelig p

Gode gamle Bob Mould, kjent fra Hüsker du og Sugar, har her gitt ut et meget sterkt album som passer fint å trekke fram i sommer varmen. Dette er gitardrevet og fengende rock jeg ikke vil sitte stille til, med mindre det er i solveggen med en iskald i hånden. På blant annet tittel låten er lydbildet krydret med fengende strykere som løfter låtene enda et hakk, og som gjør albumet som helhet enda mer spennende. Albumet kom ut ganske tidlig i år, men jeg trekker det fram støtt og stadig, så jeg mener den fortjener noen gode ord. Anbefales! 9/10

De gode gamle ballerock sliterne i Danko Jones har med dette gitt ut sitt beste album på ganske mange år. De har alltid vært et fyrverkeri live, men har på plate slitt med å få det til å låte like rått. Mr. Lovercall, Danko Jones selv, er jo en veldig karismatisk figur som liker å fremstille seg selv som pikenes jens og den kuleste karen i gata. På låten Lipstick city, som er en personlig favoritt, får vi et perfekt eksempel på en låt hvor de treffer godt med driv og attitude samtidig som den er fengende uten å bikke over på den slitsomme siden av kanten. Albumet har mange gode låter, men også noen mindre spennende. Gi den en sjanse, den er verdt både et lytt og kjøp. 7/10