Gode gamle Bob Mould, kjent fra Hüsker du og Sugar, har her gitt ut et meget sterkt album som passer fint å trekke fram i sommer varmen. Dette er gitardrevet og fengende rock jeg ikke vil sitte stille til, med mindre det er i solveggen med en iskald i hånden. På blant annet tittel låten er lydbildet krydret med fengende strykere som løfter låtene enda et hakk, og som gjør albumet som helhet enda mer spennende. Albumet kom ut ganske tidlig i år, men jeg trekker det fram støtt og stadig, så jeg mener den fortjener noen gode ord. Anbefales!
9/10
Kommentarer
Legg inn en kommentar