Gå til hovedinnhold

Malin Pettersen - Alonesome 7"/Mini-album


Malin, hva er det dere holder på med?
I 2018 slapp Malin Pettersen sitt første solo album, et album spilt inn med band, og som er et fyrverkeri av et Americana album. Helt fortjent vant hun også Spellemannspris for den utgivelsen.
På årets utgivelse har hun tatt en helomvending og strippet lydbildet helt ned til kun seg selv og sin gitar, og det låter igjen særdeles bra! Her får vi servert til sammen 6 låter, hvor de fleste har en slags klassisk melodiføring som får meg til å tenke på at dette likeså kunne vært gitt ut på 50-tallet som i dag. Hun synger med en tilstedeværelse og sårhet som er helt nydelig, og melodiene er både vakre og fengende. Første låten som ble sluppet til streaming "Pause", er for meg kanskje årets fineste låt på tross av at den handler om et såpass tungt tema som demens.
Da er vi tilbake til; hva er det dere holder på med? Det er bare låtene Alonesome og Pause som er med på en fysisk utgivelse i form av en 7" singel, resten er tilgjengelig på streaming. Vel og bra det, men her fortjener alle låtene å bli gitt ut og udødeliggjort på en god gammel plate! Tror faktisk jeg må legge inn et krav om dette, og jeg lover å kjøpe mange kopier som skal gis bort til kjente og kjære som ikke har oppdaget Malin enda. Dette er bare så bra!
10/10

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

The Byrds og veien videre - En diskografi historie. Del 1

The Byrds  Om jeg skulle være nødt til å svare på hvilket band eller artist som er min favoritt får jeg store problemer, det kan forandre seg fra dag til dag. Jason Isbell, Ryan Adams, Drive By-Truckers, Gluecifer, Hellacopters, Ricochets, Mc5, The Stooges, New Bomb Turks, Dinosaur Jr, Son Volt og Neil Young har alle hatt stor betydning for meg de siste 20 årene, men et band som jeg stadig vender tilbake til er The Byrds. Det er jo litt merkelig siden jeg er "bare" 40 år og har aldri opplevd dem som et samlet band i min levealder. Min møte med The Byrds var en gang i starten av 20 årene når jeg kjøpte en samlealbum på CD som ble med på biltur, derfra har det sakte men sikkert ballet på seg. Jeg har hatt perioder der jeg har lånt mye tid til andre klassiske rockeband som Beatles, Stones, Kinks, Who, Doors, Dylan og mange andre, ikke minst utallige garasje rock/nuggets band, men The Byrds er og blir mitt band. Det har også vist seg på Spotify listen jeg får tilgang til hvert

Neil Young + Promise of the real - The Visitor

Neil Young er en av artistene jeg setter høyest i musikkhistorien, men dessverre er ikke Neil Young anno 2017 spesielt spennende. Selv om jeg er enig om at Trump er en dust og at vi bør ta bedre vare på jorden, så blir det for mye politikk og fjas, og for lite fokus på det musikalske i denne utgivelsen (også!). I tillegg er det et sammensurium av sjangere han skal innom, mariachi, blues og storband for å nevne noe. Det gjør at albumet fremstår som rotete, men på sitt beste er det faktisk ganske bra. Nå har mannen gitt ut 6-7 utgivelser bare siden 2014, med mer fokus og om han kunne vært mye mer selvkritisk til eget materiale, så kunne vi nok fått nok en sterk plate fra Neil Young. Jeg lever i håpet, men har nok ikke helt troen. 4/10

The Good, The Bad & The Zugly - Misanthropical house

TGTBATZ er tilbake med nytt album og har heldigvis ikke skiftet stil eller noe siden sist, de fortsetter å pøse ute god gammel scandirock med et solid glimt i øyet. Tekstene har aldri vært av det spesielt seriøse slaget, noe som gjør de til et veldig befriende band å høre på, de er på ingen måter selvhøytidelige. Musikken generelt er på ingen måter useriøs, dette er dyktige musikere på alle plasser, med en seriøs teft for fengende punk/hardcore. Jeg er ikke snauere enn at jeg mener at TGTBATZ er det beste punkrock bandet vi har i Norge per dags dato. De står ikke tilbake for noe band som Turboneger, Gluecifer, Amulet og flere har gjort før dem. Tidvis minner de meg veldig om Turboneger anno Ass Cobra, faktisk første gang jeg hørte singelen "Vik bak meg satan" så trodde jeg et øyeblikk at det var Turboneger jeg hadde satt på. Selv om TGTBATZ stjeler som ravner fra rockehistorien så står de fjellstøtt på egne ben. Dette er ingenting å tenke på, kjøp en sexy grønn vinyl elle