The Hallingtons - 1234 Songs 7"

The Hallingtons er et band fra Oslo som spiller punk rock i arven etter Ramones og diverse skatepunk band, kjappe og fengende låter med høyt festpotensial. Med refrenger som "She`s so cool, so cool/She doesn`t go to school" vet man akkurat hvor i landet dette ligger, det er ikke originalt, du har hørt det før, men du verden hvor befriende denne sjangeren kan være når den er så velspilt som her. Denne utgivelsen inneholder 4 låter hvor ingen bikker 2 minutter, etter knappe 7-8 fengende minutter er det bare å starte moroa på nytt, du rekker aldri å bli lei.
EPèn kan kjøpes på bandets Bandcamp side sammen med flere digitale og fysiske utgivelser, kan trygt anbefales.
7/10

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

The Good, The Bad & The Zugly - Misanthropical house

TGTBATZ er tilbake med nytt album og har heldigvis ikke skiftet stil eller noe siden sist, de fortsetter å pøse ute god gammel scandirock med et solid glimt i øyet. Tekstene har aldri vært av det spesielt seriøse slaget, noe som gjør de til et veldig befriende band å høre på, de er på ingen måter selvhøytidelige. Musikken generelt er på ingen måter useriøs, dette er dyktige musikere på alle plasser, med en seriøs teft for fengende punk/hardcore. Jeg er ikke snauere enn at jeg mener at TGTBATZ er det beste punkrock bandet vi har i Norge per dags dato. De står ikke tilbake for noe band som Turboneger, Gluecifer, Amulet og flere har gjort før dem. Tidvis minner de meg veldig om Turboneger anno Ass Cobra, faktisk første gang jeg hørte singelen "Vik bak meg satan" så trodde jeg et øyeblikk at det var Turboneger jeg hadde satt på. Selv om TGTBATZ stjeler som ravner fra rockehistorien så står de fjellstøtt på egne ben. Dette er ingenting å tenke på, kjøp en sexy grønn vinyl elle...

Les mer

The Byrds og veien videre - En diskografi historie. Del 1

The Byrds Om jeg skulle være nødt til å svare på hvilket band eller artist som er min favoritt får jeg store problemer, det kan forandre seg fra dag til dag. Jason Isbell, Ryan Adams, Drive By-Truckers, Gluecifer, Hellacopters, Ricochets, Mc5, The Stooges, New Bomb Turks, Dinosaur Jr, Son Volt og Neil Young har alle hatt stor betydning for meg de siste 20 årene, men et band som jeg stadig vender tilbake til er The Byrds. Det er jo litt merkelig siden jeg er "bare" 40 år og har aldri opplevd dem som et samlet band i min levealder. Min møte med The Byrds var en gang i starten av 20 årene når jeg kjøpte en samlealbum på CD som ble med på biltur, derfra har det sakte men sikkert ballet på seg. Jeg har hatt perioder der jeg har lånt mye tid til andre klassiske rockeband som Beatles, Stones, Kinks, Who, Doors, Dylan og mange andre, ikke minst utallige garasje rock/nuggets band, men The Byrds er og blir mitt band. Det har også vist seg på Spotify listen jeg får tilgang til hvert...

Les mer

Ondt Blod - Natur

Natur er finmarkingene i Ondt Blod sin andre plate, debuten Finmark var et skikkelig friskt pust i hardcore sjangeren for et par år siden. Må innrømme at ved første gjennomlytting så tenkte jeg at dette var så fryktelig tilgjengelig at jeg kom til å miste interessen temmelig fort, men jeg har nå hørt på albumet støtt i en ukes tid og jeg føler ikke på noen måte at det dabber av. For meg er miksen mellom hardcore i versene og de mye mer grandiose refrengene på dialekt uimotståelig, selv om det tidvis kan føles som de drar strikken litt vell langt. Albumet er full av fengende spor, noen av mine favoritter er Natur, Start han opp og Med ulver. Selv om de fleste låtene følger samme formel er det stor variasjon i dem, jeg føler aldri at de kopierer seg selv, og det er nok en av grunnen til at jeg fortsatt vil høre å den gang etter gang. Sist , men ikke minst så er det jo fryktelig sjarmerende med hardcore på nord-norsk, la oss håpe også Nord mot Nord snart kommer ut med sitt etterlengt...

Les mer

B-siden

Søk i denne bloggen