Jeg var aldri medlem av noen Turbojugend avdeling, men det var ikke langt unna. Gikk mer enn gjerne med Turbonegro t-skjorte uansett dag og stilte opp på konsert med seilerhatt. Ass cobra og Apocalypse dudes vil for alltid være klassikere i min bok, resten av katalogen består av mye blandet drops. Dette albumet føyer seg greit inn i rekken med album som ikke når helt opp til tidligere høyder.
Det er ikke mye deathpunk igjen fra gode gamle dager, dette er stadionrock, men som i gamle dager fortsetter de med å stjele vilt fra rockehistorien.
Låten Part III: Rock n roll machine har mange likhets trekk med Thunderstruck av AC/DC, Skinhead rock n roll er synthrock som minner meg veldig om Van Halens Jump, mens John Carpenter powder ballad befinner seg i samme gaten som The man behind the mask av Alice Cooper. Slik kan vi egentlig fortsette med store deler av albumet, det er som sagt ikke noe nytt fra denne kanten, men det føles for meg som det er litt påtatt hele albumet. Ingen tvil om at det er dyktige mennesker som står bak skiva, den er til tider veldig fengende, men mangler mye av råskapen og evnen til å utfordre som Turbonegro kunne på sitt beste, og som jeg mener på hard rock og punk bør ha for at det skal være interessant i lengden.
Ett litt for snilt album i mine ører, og jeg er ikke spesielt glad i den overdrevne synth bruken som preger deler av platen.
Høydepunkt: Hot for Nietzsche og Let the punishment fit the behind.
5/10
Kommentarer
Legg inn en kommentar