Gå til hovedinnhold

Sweden - Confetti


Dette er Sweden sitt fjerde album siden 2012, men jeg må dessverre si at dette er et band som har gått fullstendig under min radar av en eller annen merkelig grunn. Jeg gikk derfor på denne oppgaven med helt blanke ark. Når jeg så på et band bilde av denne mer eller mindre skjeggete gjengen, så tenkte jeg at dette var nok noe tung 70-talls inspirert Black Sabbath-ish hard rock. Det var det så sannelig ikke! Her får vi servert friske, fengende og herlige melodier, dette er powerpop som det oser god og vårlig stemning av. Nå er jo jeg glad i å sammenligne med andre band, og om jeg skal gjøre det så er The Yum Yums, Ash og Teenage Fanclub band som jeg får assosiasjoner til, og å bli sammenlignet med nevnte band er for meg bare positivt.
Albumet er full av gode låter, og selv om noen av låtene har tekster om samlivsbrudd og slikt, så føles det ut som albumet er full av positiv energi. Om man skal trekke fram og starte med en låt, så er singelen "April`s fool" 100% herlig og en fest fra start til slutt. Men likeså greit er det å starte på begynnelsen og spille albumet ut, ikke se bort ifra da at du vil sette den på en gang til straks den er ferdig.
Feiende flott album å gå våren i møte med!
9/10

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

The Good, The Bad & The Zugly - Misanthropical house

TGTBATZ er tilbake med nytt album og har heldigvis ikke skiftet stil eller noe siden sist, de fortsetter å pøse ute god gammel scandirock med et solid glimt i øyet. Tekstene har aldri vært av det spesielt seriøse slaget, noe som gjør de til et veldig befriende band å høre på, de er på ingen måter selvhøytidelige. Musikken generelt er på ingen måter useriøs, dette er dyktige musikere på alle plasser, med en seriøs teft for fengende punk/hardcore. Jeg er ikke snauere enn at jeg mener at TGTBATZ er det beste punkrock bandet vi har i Norge per dags dato. De står ikke tilbake for noe band som Turboneger, Gluecifer, Amulet og flere har gjort før dem. Tidvis minner de meg veldig om Turboneger anno Ass Cobra, faktisk første gang jeg hørte singelen "Vik bak meg satan" så trodde jeg et øyeblikk at det var Turboneger jeg hadde satt på. Selv om TGTBATZ stjeler som ravner fra rockehistorien så står de fjellstøtt på egne ben. Dette er ingenting å tenke på, kjøp en sexy grønn vinyl elle...
Legg inn en kommentar
Les mer

The Byrds og veien videre - En diskografi historie. Del 1

The Byrds  Om jeg skulle være nødt til å svare på hvilket band eller artist som er min favoritt får jeg store problemer, det kan forandre seg fra dag til dag. Jason Isbell, Ryan Adams, Drive By-Truckers, Gluecifer, Hellacopters, Ricochets, Mc5, The Stooges, New Bomb Turks, Dinosaur Jr, Son Volt og Neil Young har alle hatt stor betydning for meg de siste 20 årene, men et band som jeg stadig vender tilbake til er The Byrds. Det er jo litt merkelig siden jeg er "bare" 40 år og har aldri opplevd dem som et samlet band i min levealder. Min møte med The Byrds var en gang i starten av 20 årene når jeg kjøpte en samlealbum på CD som ble med på biltur, derfra har det sakte men sikkert ballet på seg. Jeg har hatt perioder der jeg har lånt mye tid til andre klassiske rockeband som Beatles, Stones, Kinks, Who, Doors, Dylan og mange andre, ikke minst utallige garasje rock/nuggets band, men The Byrds er og blir mitt band. Det har også vist seg på Spotify listen jeg får tilgang til hvert...
Legg inn en kommentar
Les mer

Ondt Blod - Natur

Natur er finmarkingene i Ondt Blod sin andre plate, debuten Finmark var et skikkelig friskt pust i hardcore sjangeren for et par år siden. Må innrømme at ved første gjennomlytting så tenkte jeg at dette var så fryktelig tilgjengelig at jeg kom til å miste interessen temmelig fort, men jeg har nå hørt på albumet støtt i en ukes tid og jeg føler ikke på noen måte at det dabber av. For meg er miksen mellom hardcore i versene og de mye mer grandiose refrengene på dialekt uimotståelig, selv om det tidvis kan føles som de drar strikken litt vell langt. Albumet er full av fengende spor, noen av mine favoritter er Natur, Start han opp og Med ulver. Selv om de fleste låtene følger samme formel er det stor variasjon i dem, jeg føler aldri at de kopierer seg selv, og det er nok en av grunnen til at jeg fortsatt vil høre å den gang etter gang. Sist , men ikke minst så er det jo fryktelig sjarmerende med hardcore på nord-norsk, la oss håpe også Nord mot Nord snart kommer ut med sitt etterlengt...
Legg inn en kommentar
Les mer