Norges og svart metallens svar på Kiss har kommet ut med nytt comeback album, denne gang uten tidligere frontfigur Abbath. Må innrømme at jeg ikke hadde de helt store forventningene til albumet, men det var ærlig talt ingen grunn til bekymring.
Imaget til Immortal synes jeg hele tiden har vært strekt litt vel langt, metallband balanserer ofte på en knivsegg om de ser tøff eller teit ut. Immortal med sine svarte og hvite fjes, grimaser og halvmeter lange nagler synes jeg er litt "over the top". Musikken derimot er det ingenting å si på, det er metall fra øverste hylle. Gjennomgående høyt tempo, ingen dilldall effekter alà Dimmu Borgir, men kald og mørk stemning krydret med en del kledelige og passende temposkifter.
Vil ikke begynne å trekke fram enkeltlåter da hele albumet er veldig bra og gjør seg aller best som en helhet, jeg kan ikke unngå å bli trukket inn i deres eget Blashyrkh univers. Anbefales!
9/10
Kommentarer
Legg inn en kommentar