Dette er Jason Isbell og bandet sin fjerde live utgivelse om vi tar med live i studio utgivelsen "Live from welcome to 1979" som kom i forbindelse med record store day i 2017. Denne er spilt inn i oktober 2017 og er satt sammen av 6 utsolgte kvelder på Ryman i forbindelse med turneen etter albumet "The Nashville sound". Platen har utelukkende kun låter fra de tre seneste studio skivene hans, og representerer slikt sett den perioden av hans karriere.
Når jeg først så setlisten tenkte jeg at den var kanskje litt kjedelig og forutsigbar, de andre live utgivelsene har en (eller flere) eksklusive coverlåter som har vært med på å gjøre utgivelsen litt ekstra spennende. Min første skepsis viste seg tidlig for å være helt grunnløs. Alle som har vært på konsert med Jason Isbell & the 400 Unit har fått med seg at selv om han og bandet lager fantastiske studio album, så er det live de virkelig er ment å spilles. Fra første låt "Hope the high road" hører vi et band som oser av kvalitet og spilleglede, lyden på albumet er veldig bra, det er egentlig fint lite å trekke for. Høydepunktet er muligens det som har blitt Jason Isbells signaturlåt de siste årene "Cover me up", måten låten fremføres går studioversjonen en høy gang. Isbell synger helt fantastisk og den kontakten han får med publikum på den ærlige og personlige låten er gåsehudfremkallende.
Gåsehuden får så vidt roet seg før en helt annen type låt gjør sitt for at en ny runde med gåsehud kommer, da gitarfesten "Super 8" jomer ut av høyttalerne. Denne måten å variere mellom de rolige og de rocka låtene er det absolutt ingen som gjør bedre enn Jason Isbell & the 400 Unit, og jeg har egentlig vanskelig for å se for meg en bedre live artist og band per dags dato.
Dette er en no-brainer, 10/10.
Kommentarer
Legg inn en kommentar